FOTO: NADIA OTHMAN
FOTO: NADIA OTHMAN

Gaza: un hilo de seda separa la vida de la muerte


ISRAEL-CORDÓN: Para las personas en la Franja de Gaza, la esperanza se está acabando.

Othman es corresponsal habitual de MODERN TIMES, un residente de Gaza.
CORREO ELECTRÓNICO: othman@nytid.no
Publicado: 2019-05-02

Si un día estuvieras en la calle Al-Rasheed de 40 kilómetros de largo en Gaza, a pocos metros de las malolientes olas del Mediterráneo, todo, a menos que fuera un viernes, se vería tranquilo: jóvenes comiendo fideos o trotando con sus perros pastores. . La noche es la calma generalmente interrumpida por la música occidental que suena fuerte desde una amplia variedad de cafés en el lado izquierdo de la calle de tres carriles en este enclave costero que ha sido asediado durante 13 años, mientras que los visitantes disfrutan de la noche, fumando narguiles y naipes con sabor, especialmente los jueves por la noche.

Demostraciones semanales

Los visitantes exclusivamente masculinos (las mujeres no tienen acceso debido a restricciones sociales) consideran estos cafés como el único lugar donde pueden buscar refugio de la vida en Gaza. Se consideran "de carácter débil y en mal estado mental", ya que todavía viven bajo la rivalidad política de la región y el severo bloqueo israelí, incluso el último soldado israelí se retiró de Gaza en 2005.

Pero todos los viernes a las doce, hay un tipo diferente de caos que se da vuelta al "falso placer" en los cafés a lo largo del muro que separa Gaza de Israel. Los gritos de miles de manifestantes furiosos mezclaron las sirenas de las ambulancias con francotiradores israelíes heridos disparando y lanzando gases lacrimógenos a los manifestantes.

"Nuestra generación está profundamente afectada por el conflicto con Israel después de experimentar tres grandes guerras o escaladas militares en forma de lanzamiento de cohetes desde ambos lados".

Ha pasado más de un año desde que estallaron las manifestaciones de "The Great March Home" en la frontera entre la Franja de Gaza e Israel. Desde el 30 de marzo, los manifestantes en Gaza han exigido el regreso a sus hogares y aldeas en la histórica Palestina, exigiendo el fin del bloqueo israelí de 13 años de la Franja de Gaza, que ha vaciado la economía de los esclavos costeros y ha robado el área de sus aproximadamente dos millones de residentes. Necesidades básicas de la vida. Más de 250 palestinos han sido asesinados durante las manifestaciones en curso, incluidas 6 mujeres.

Mot kollaps?

Nærmere to millioner palestinere er fanget på Gazastripen, holdt tilbake av restriksjoner på reise og handel som er påført av Israel, Egypt og den palestinske selvstyremyndigheten for å legge press på Hamas, som styrer området.

Suscripción NOK 195 / trimestre

Esra’a Abu Tahoun, en 27 år gammel telefonapp-programmerer fra Gaza by, beskriver territoriet slik: «En silketråd skiller liv fra død i Gaza.» Hun tilhører en generasjon som har levd hele livet i det inngjerdede 360 kvadratkilometer store territoriet. Til forskjell fra foreldregenerasjonen, som husker en tid da tusenvis av mennesker fra Gaza jobbet i Israel, har svært få av hennes generasjon møtt en israeler. «Vår generasjon er dypt preget av konflikten med Israel etter å ha opplevd tre store kriger eller militære eskaleringer i form av rakettoppskytinger fra begge sider», forteller Esra’a til MODERN TIMES.

FOTO: NADIA OTHMAN
FOTO: NADIA OTHMAN

15. mars angrep israelske krigsfly 100 mål langs Gazastripen. Dette skjedde etter at raketter angivelig ble skutt fra Gaza mot et område utenfor Tel Aviv. «Selv om det endte opp uten sivile tap, tenner det nye gnister mellom palestinske fraksjoner (Fatah og Hamas)», fortsetter hun.

Esra’a, som jobber for et kuwaitisk softvareselvskap, ser på sin generasjon som «en dråpe i havet» i en økonomi med mer enn 70 prosent arbeidsledighet blant unge, et kollapset helsesystem og et samfunn hvor folk drikker forurenset vann og må leve med stadig strømmangel.

«Til og med havet har blitt en grå dam på grunn av kloakkutslippene. Gazas eneste pusterom har også blitt et offer.» En infrastruktur i forfall, kroniske strømbrudd og drivstoffmangel som følge av Israels blokade av området har forstyrret vannrensingen og kloakkanlegget.Tilbake på stranden i den vestlige delen av Gaza sier arbeidsledige Murad al-Jarajwa (29) at han hver dag må velge «å leve livet sitt blant bombeangrep – jogge med hunden sin langs stranden, lete etter en jobb som sjelden er betalt, tilbringe kvelden på en fest hos en venn eller ta turen til en av de ukentlige protestene».

FOTO: NADIA OTHMAN
FOTO: NADIA OTHMAN

For det kan Murad måtte betale en høy pris. «Jeg kan bli skutt og miste en arm eller et bein. I tillegg har jeg ingen reell kontroll over livet mitt, ettersom beseiringen påvirker alt ned til den minste detalj», utdyper han på en sjelden konsert i byen.

Muligheten til å kunne arrangere en konsert i Gaza byr seg ikke ofte; kulturtilbudet har stupt siden Hamas tok over makten i 2007.

Edward Said-konservatoriet, som sponset konserten, viste stolt fram Gazastripens eneste flygel. Instrumentet ble nesten ødelagt av israelske luftangrep som førte til store ødeleggelser i konservatoriet både i krigen i 2008 og i 2014. Senere sendte en belgisk veldedighetsorganisasjon utenlandske eksperter til Gaza for å renovere instrumentet.

«Verdens største fengsel»

Analytikeren Fathi Sabbah, som skrive for den London-baserte avisen al-Hayat, bekrefter overfor MODERN TIMES at akkumuleringen av disse livstruende forholdene i Gaza har fått titusener til å protestere langs grensen hver fredag i over et år, og til å kaste molotovcocktails og stein på israelske snikskyttere. Sabbah legger til at Gaza har blitt forvandlet til en «et håpløst, hjelpeløst og maktesløst område hvor mennesker er innestengt i verdens største fengsel».

FOTO: NADIA OTHMAN
FOTO: NADIA OTHMAN

«Folk føler seg fanget. De føler seg lammet og ute av stand til å endre situasjonen», uttalte Hasan Ziyada, direktør for Gaza Community Mental Health Program til Palestine Daily sist juni. «Resultatet er mye psykisk stress og traumer.»

WHO har anslått at opptil 20 prosent av Gazas befolkning sannsynligvis har alvorlige psykiske helseproblemer. I 2017 hadde antallet pasienter ved psykiatriske helseklinikker i statlig regi steget hele 70 prosent fra året før.

Gaza har lenge vært ensbetydende med vold og usikkerhet. Men den verste konfliktperioden har vært det siste tiåret, hvor mer enn 4000 palestinere har blitt drept i løpet av 3 år med krig mellom Hamas og Israel ifølge den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem.

Flere timer før rakettoppskytingene på 15. mars ble det arrangert fredelige protestaksjoner i tre av Gazas flyktningeleirer med appeller fra «Ungdomsbevegelsen» om bedre levevilkår. Hundrevis av sivile samlet seg etter at bevegelsen publiserte oppfordringer på sosiale medier om å delta i fredelige demonstrasjoner under slagordene: «La oss bygge det opp – De sultnes revolusjon – Ned med de høye prisene.»

Sikkerhetstjenestene oppløste protestaksjonene etter å ha utløst skudd og banket opp enkelte demonstranter. De arresterte også flere av demonstrantene, også noen av dem som sto bak organiseringen.

I en toetasjes thairestaurant nord i Gaza By møter jeg Wafa’a Abu Maraka (30) og ektemannen Mansour (34), som er regnskapsfører. «Før blokaden hadde vi en økonomisk krise. Vi hadde samfunnsutfordringer. Men nå har ting forverret seg kraftig», sier Wafa’a, som er mor til fire barn. «Folk hadde et visst håp om bedre tider i Gaza. De kunne leve et komfortabelt liv, de kunne reise rimelig til Kairo», sier Mansour. «Nå leter familiene på nettet etter land i Europa de kan søke asyl i. De har ikke lenger noe håp for framtiden.»